En fin måte å starte helga på... les denne. Klippet fra Nettkirken
Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»
De var fire mann. Fire sterke karer. Sterke i armene, og sterke i troen. Fire venner som brøyter vei i menneskehavet med en kamerat på båre som trenger å komme frem til Jesus. Fire kamerater som bryter opp taket i besluttsomhet for å fire ned sin lamme venn. Jesus ser dem og byrden de bærer. Med stor selvfølgelighet tar han over. Han henvender seg til mannen på båren. Først med det viktigste – tilgivelse og oppreisning. Deretter med helbredelse og fysisk mulighet til å sette bena under seg igjen.
Det er ikke alltid like lett å komme seg frem til Jesus. Det kan være andre mennesker som stenger sikten. Det kan være ting vi har gjort i livet som vi ikke er stolte av og som hindrer oss i å se Jesus og oss selv i øynene. Eller det kan være fysiske plager som gjør oss slitne og motløse, og som gjør at vi tenker at alt håp er ute. Vi orker bare ikke mer. Klarer ikke. Veien er altfor lang og altfor tøff.
Gud har gitt oss hverandre. Når troen, håpet og motet ikke strekker til, er det godt at det finnes andre mennesker som kan bære. I dagens tekst er det fire sterke karer. I menigheter rundt om kring finnes mange bærere i ulike skikkelser. Mennesker som folder hender for noen som strever. Helt vanlige mennesker som gjennom uken bretter opp ermene, tar i et tak, legger til rette og gjør sitt beste for at andre skal kunne finne en sti gjennom folkemengden, helt inn til Jesus. Mennesker som viser omsorg og kreativitet når det gjelder å finne nye veier frem til Ham, om det så skulle være gjennom et tak.
I perioder har vi styrke nok til å bære andre. I andre perioder er det vi selv som trenger å bli båret. Sånn er livet. Jesus så de fem vennenes tro. Han så de som bar, og han så mannen som ble båret. Med noen små ord endrer Jesus situasjonen. De fem vennene går sammen ut fra et møte med en som ikke lar noen komme forgjeves til ham. Han ser både innsiden og utsiden, og vil hjelpe oss med begge deler. Det er det håp i. Både for de av oss som er rakryggede bærere, og for de av oss som ligger nede.
Idun Strøm Sefland, nettprest
Kollektbønnen: Barmhjertige Gud, du som for Jesus skyld tilgir alle våre synder og gir hjelp til legeme og sjel, vi ber deg: Bryt ned alt som hindrer oss fra å søke deg, og la oss alltid leve i den tro som gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting vi ikke ser, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»
De var fire mann. Fire sterke karer. Sterke i armene, og sterke i troen. Fire venner som brøyter vei i menneskehavet med en kamerat på båre som trenger å komme frem til Jesus. Fire kamerater som bryter opp taket i besluttsomhet for å fire ned sin lamme venn. Jesus ser dem og byrden de bærer. Med stor selvfølgelighet tar han over. Han henvender seg til mannen på båren. Først med det viktigste – tilgivelse og oppreisning. Deretter med helbredelse og fysisk mulighet til å sette bena under seg igjen.
Det er ikke alltid like lett å komme seg frem til Jesus. Det kan være andre mennesker som stenger sikten. Det kan være ting vi har gjort i livet som vi ikke er stolte av og som hindrer oss i å se Jesus og oss selv i øynene. Eller det kan være fysiske plager som gjør oss slitne og motløse, og som gjør at vi tenker at alt håp er ute. Vi orker bare ikke mer. Klarer ikke. Veien er altfor lang og altfor tøff.
Gud har gitt oss hverandre. Når troen, håpet og motet ikke strekker til, er det godt at det finnes andre mennesker som kan bære. I dagens tekst er det fire sterke karer. I menigheter rundt om kring finnes mange bærere i ulike skikkelser. Mennesker som folder hender for noen som strever. Helt vanlige mennesker som gjennom uken bretter opp ermene, tar i et tak, legger til rette og gjør sitt beste for at andre skal kunne finne en sti gjennom folkemengden, helt inn til Jesus. Mennesker som viser omsorg og kreativitet når det gjelder å finne nye veier frem til Ham, om det så skulle være gjennom et tak.
I perioder har vi styrke nok til å bære andre. I andre perioder er det vi selv som trenger å bli båret. Sånn er livet. Jesus så de fem vennenes tro. Han så de som bar, og han så mannen som ble båret. Med noen små ord endrer Jesus situasjonen. De fem vennene går sammen ut fra et møte med en som ikke lar noen komme forgjeves til ham. Han ser både innsiden og utsiden, og vil hjelpe oss med begge deler. Det er det håp i. Både for de av oss som er rakryggede bærere, og for de av oss som ligger nede.
Idun Strøm Sefland, nettprest
Kollektbønnen: Barmhjertige Gud, du som for Jesus skyld tilgir alle våre synder og gir hjelp til legeme og sjel, vi ber deg: Bryt ned alt som hindrer oss fra å søke deg, og la oss alltid leve i den tro som gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting vi ikke ser, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.
innlegg av Bjørg @ 09:19
0 Kommentarer
Koblinger til dette innlegget
