Sida mi.. om livet, fammen og NMS U

En fin måte å starte helga på... les denne. Klippet fra Nettkirken

2009-10-16T09:19:00.000+02:00

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

De var fire mann. Fire sterke karer. Sterke i armene, og sterke i troen. Fire venner som brøyter vei i menneskehavet med en kamerat på båre som trenger å komme frem til Jesus. Fire kamerater som bryter opp taket i besluttsomhet for å fire ned sin lamme venn. Jesus ser dem og byrden de bærer. Med stor selvfølgelighet tar han over. Han henvender seg til mannen på båren. Først med det viktigste – tilgivelse og oppreisning. Deretter med helbredelse og fysisk mulighet til å sette bena under seg igjen.

Det er ikke alltid like lett å komme seg frem til Jesus. Det kan være andre mennesker som stenger sikten. Det kan være ting vi har gjort i livet som vi ikke er stolte av og som hindrer oss i å se Jesus og oss selv i øynene. Eller det kan være fysiske plager som gjør oss slitne og motløse, og som gjør at vi tenker at alt håp er ute. Vi orker bare ikke mer. Klarer ikke. Veien er altfor lang og altfor tøff.

Gud har gitt oss hverandre. Når troen, håpet og motet ikke strekker til, er det godt at det finnes andre mennesker som kan bære. I dagens tekst er det fire sterke karer. I menigheter rundt om kring finnes mange bærere i ulike skikkelser. Mennesker som folder hender for noen som strever. Helt vanlige mennesker som gjennom uken bretter opp ermene, tar i et tak, legger til rette og gjør sitt beste for at andre skal kunne finne en sti gjennom folkemengden, helt inn til Jesus. Mennesker som viser omsorg og kreativitet når det gjelder å finne nye veier frem til Ham, om det så skulle være gjennom et tak.

I perioder har vi styrke nok til å bære andre. I andre perioder er det vi selv som trenger å bli båret. Sånn er livet. Jesus så de fem vennenes tro. Han så de som bar, og han så mannen som ble båret. Med noen små ord endrer Jesus situasjonen. De fem vennene går sammen ut fra et møte med en som ikke lar noen komme forgjeves til ham. Han ser både innsiden og utsiden, og vil hjelpe oss med begge deler. Det er det håp i. Både for de av oss som er rakryggede bærere, og for de av oss som ligger nede.

Idun Strøm Sefland, nettprest

Kollektbønnen: Barmhjertige Gud, du som for Jesus skyld tilgir alle våre synder og gir hjelp til legeme og sjel, vi ber deg: Bryt ned alt som hindrer oss fra å søke deg, og la oss alltid leve i den tro som gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting vi ikke ser, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.

Til ettertanke- klikk på denne overskriften

2009-10-15T13:23:00.005+02:00

OK, pausen er over! Kan jo ikke bare sitte her!

2009-09-29T00:08:00.003+02:00

Etter over ett års tenkepause er det på tide å skrive litt her igjen! Må bare illustrere den nye starten med et bilde fra Kjeldsund, der viktige ting i manges liv
foregår!
Mer senere :) See u

No liv på bloggen? Hmmm...

2008-08-25T20:44:00.006+02:00

Jeg registrerer at bloggeinteressen min har avtatt faretruende. Dette er sikkert sunt, fordi jeg da får gjort andre ting som også er viktige, men samtidig det litt trist. Blogging har vært en hyggelig interesse, og det er kjekt å kunne dele litt av livet med andre. Samtidig ser jeg at jeg blir ganske selektiv med hva jeg deler. Det meste som handler om familie og helse er ikke temaer som jeg kan tenke meg å legge ut her, mens det som skjer i NMS U Møre og slikt, er lettere å skrive om, og er også av mer offentlig interesse. Så... jeg gir meg selv en tenkepause for å finne ut hvor bloggeveien går videre.
I mellomtida kan du jo kose deg med dette bildet av NMS U Møre-staben pr i dag.

Neste uke blir vi en færre, men vi koste oss veldig med å være 6 stykker på NMS U-stab sist fredag!

Påskehilsen

2008-03-21T14:58:00.008+01:00

Vil gjerne dele mitt påskevers av året med deg:

Johannes 15.13
Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.

Dette er et vers til å grunne på og leve i. At Jesus frivillig valgte å dø for at vi skal få leve, er et mysterium som gir håp og livsglede. Særlig når vi kjenner resten av historien, med oppstandelsen og utsendelsen av disiplene!

Mye har skjedd i livet mitt siden sist bloggings. Kort oppsummering:

3 bursdager i familien - Gratulerer Olav, Rolf og Kristian!
4 bursdager i slekta - Gratulerer Andreas, Erik, Håkon og Silje, mine flotte tantebarn!

3 leirer som jeg har vært leder/leirsjef eller noe slikt på...
Vinterleir på Phillipshaugen 3.-7. klasse
Vinterleir på Kjeldsund 4.-6. klasse
Påskeleir på Fjellsetra 8.klasse og oppover
Flotte leirer med mange gode opplevelser, og godt fellesskap om Han som er den beste vennen av alle!

1 lederkurs med 28 inspirerende og glade unge ledere på 16-19 fra hele fylket + Måløy
1 tur til Stavanger, ledersamling for NMS og NMS U, inspirerende med forkynnere fra mange land og gode samtaler.
1 ny kollega - velkommen Hildegunn D!

Heldigvis er jeg i god form og gleder meg over å ha en god familie og en inspirert gjeng som jeg får jobbe med. Jeg takker Gud for dere alle!

Og tusen takk til Fanny for dette bildet, som minner meg på at vi får være i Kristus og Han er i oss.

De to siste bildene er fra påskeleiren på Fjellsetra. Mye snø! Også litt pudder for den som lurte på det... ikke det at det er så viktig for min del altså, men jeg ser at det gleder mange!

No godt å ta med seg!

2008-02-08T23:08:00.001+01:00

Dagens andakt fra Vårt Land - anbefales!

2008-01-12T08:59:00.000+01:00

Lillebrødre
Verden er full av lillebrødre, uavhengig av kjønn og alder. Verden er full av folk med søskenbarn på Gjøvik, uavhengig av hvor de bor på kloden. Det finnes alltid noen i slekta som man aldri klarer å nå opp til.

Er det slik at Gud er på utkikk etter storebrødrene, søskenbarna på Gjøvik og verdens vinnere når han ser etter hvem han kan ha bruk for? Finleser han kompetansekatalogene og vitnesbyrdene? Ser han etter de sterke og sjarmerende når han skal bekle de fremste posisjonene i sitt rike?

En gang ble Samuel sendt av sted for å finne en ny konge i Israel. Han kom til Isai, som hadde en prektig rekke med sønner. En etter en kom de fram for profeten. «Her står den Herren vil salve,» tenkte Samuel da han fikk se den første. Men Herren sa: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke på det mennesker ser på. Menneskene ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» Sju sønner kom fram for Samuel, men ingen av dem var utvalgt til å bli konge. Den aller minste broren var det ingen som tenkte på som noe kongsemne. Han var ute og passet på dyra. Men det var denne unge gutten som Herren hadde utvalgt; David.

Er du en lillebror eller lillesøster? Er det alltid andre som stiller først i køen når anerkjennelsen og posisjonene fordeles? Ta det ikke så tungt! For i Guds øyne så betyr disse menneskelige rangordningene fint lite. Han er mest interessert i hjertet ditt. Er du en som ser dine medmennesker? Betyr ikke status og makt så mye for deg? Har du et hjerte som rommer kjærlighet og trofasthet? Slike spørsmål er viktigere for Gud enn mange ytre ting. Gud har bruk for deg, lillebror!

1 Sam 16,1-13

Skrevet av Per Eriksen, pastor i Fredrikstad Frikirke

I will praise you in this storm

2008-01-07T09:00:00.000+01:00

Jeg vil bare sende videre en oppfordring fra en ung mann i USA. Han kjemper for livet til kona si, Tricia på 25 år, som har Cystisk Fibrose og er veldig dårlig nå. Hun skulle ha fått dobbel lungetransplantasjon, men er gravid i 24. uke, og legene prøver nå å redde både henne og og den lille datteren.
Du kan lese bloggen hans på cfhusband.blogspot.com .
Der finner du også linker til familien hans, og de ønsker at så mange som mulig leser bloggene, engasjerer seg og sender videre oppfordringen til å be.

Situasjonen har vært kritisk siden 1. januar, og nå er mennesker over hele verden i bønn for dem. De stoler på Gud, og at han vil gjøre det som er best for dem. Vær med og be for dem, enten du er "the praying type", som de kaller det, eller ikke.

Her er en sang som har vært en stor støtte for dem den siste tida.

"Praise You In This Storm"
by: Casting Crowns

I was sure by now
God You would have reached down
And wiped our tears away
Stepped in and saved the day
But once again, I say "Amen", and it's still raining

As the thunder rolls
I barely hear Your whisper through the rain
"I'm with you"
And as Your mercy falls
I raise my hands and praise the God who gives
And takes away

And I'll praise You in this storm
And I will lift my hands
For You are who You are
No matter where I am
And every tear I've cried
You hold in Your hand
You never left my side
And though my heart is torn
I will praise You in this storm

I remember when
I stumbled in the wind
You heard my cry
You raised me up again
My strength is almost gone
How can I carry on
If I can't find You

As the thunder rolls
I barely hear You whisper through the rain
"I'm with you"
And as Your mercy falls
I raise my hands and praise the God who gives
And takes away

I lift my eyes unto the hills
Where does my help come from?
My help comes from the Lord
The Maker of Heaven and Earth

Jesus - verdens lys!

2008-01-05T10:12:00.000+01:00

I morgen, 6. januar er det Kristi Åpenbaringsdag. Denne dagen er i år på 13. dag jul, som også er kjent som Hellige tre kongers dag. Dette markerer starten på misjonstida i kirka. Egentlig er det jo alltid tid for misjon, men i kirka er det spesiell fokus på dette i åpenbaringstida, som varer fram til fastetida begynner.

Jeg vil gjerne dele med deg noen tekster om Jesus som verdens lys, og om vismennene som fulgte stjernen til der Jesus var. Jeg har brukt den nyeste oversettelsen, som også ligger på www.bibelen.no.

Matt 1,1-2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Matt 2, 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.

Matt 2, 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Luk 1, 78b-79 Og slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
79 og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.

Joh 1, 9 Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.

Joh 1, 18 Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

Joh 8, 12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

2. Kor, 4,6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

I en lovsang synger vi:
Jesus - Verdens lys, nasjoners håp.
Jesus - i ham rettferdige vi står.
(Hele sangen ligger på impulsweb.no)

Ha en god helg, med Jesus, Verdens Lys i hjertet!

Skal vi starte sjømannskirke?

2007-12-28T21:38:00.000+01:00

Livet byr på mange valg. Nå har vi faktisk nesten alt som skal til for å starte sjømannskirke i vårt eget hjem! Altså, vi har jo ikke biljardbord eller ekstra senger disponible, men derimot div (2)aviser i abonnement, og ikke minst: Etter julaften har vaffelstekekapasiteten vår økt til nye høyder! Fra 0 til 4 vaffelplater i slengen må jo gjøre oss kvalifisert?
Beviset er vedlagt...

Og her er noen julegavetestende avkom også...

Hmm... ved nærmere ettertanke finner vi ut at vi tar og bytter det ene vaffeljernet...

Dagens spørsmål

2007-12-26T23:57:00.001+01:00

Hva slags type gris spises det mest av til jul?
Forslag mottas med takk!
Svaret kommer i morgen...

Jul i hjerte og sinn!

2007-12-26T22:47:00.000+01:00

OK, etter diverse oppfordringer om å la det skje noe her på bloggen, så:
Værsågod! En liten julekavalkade :)

Ser du engelen her?

Den ble funnet og knipset av min gode venninne Leikny på 1. juledag.

Juletrefangst med gode hjelpere...

Og tida er inne for å gire ned....

Ønsker alle ei fortsatt god jul!

Denne må du se!

2007-10-24T14:08:00.000+02:00

Jeg vet at mange har sett denne filmsnutten i andre sammenhenger, men de får tåle det! Her er noe som alle må få se!

Sangen heter "Utvid mitt hjerte" og er skrevet og sunget av Paul Grønset fra Molde og Ungfila. En fantastisk sang og en utrolig animasjon. Se og del!

Rolf sin store dag!

2007-10-07T11:50:00.000+02:00

Så kom endelig lørdag 6. oktober! Rolf hadde fått et stort og ærefullt oppdrag, sammen med Rikke i klassen sin. De skulle gi blomster til kongen og dronningen, som kom til Romsdal for å være med på åpninga av Ormen Lange.
Her er noen bilder fra en stolt mamma!

Bilder fra PUSH :)

2007-09-18T22:54:00.000+02:00

PUSH og ikke gi opp!

2007-09-16T19:40:00.001+02:00

I helga har vi hatt vår egen ungdomsfestival her i region Møre, PUSH 2007. PUSH står som mange vet, for Pray until something happens, eller be til nokka skjer, som vi sier på våre kanter.

PUSH har vært en stilstudie i ungt lederskap, og jeg som får lov å være med og være voksen og hjelpe til her og der, er stor i øya og takknemlig til Gud, som utruster så mange så rikt med gavene sine.

Vår egen Egil var enda bedre og morsommere enn før, i bibeltimen og på andre samlinger, rikt illustrert med morsomme bilder og humor i særklasse. Vi kommer alle til å huske at Postmann Pat er en dårlig postmann, men en veldig bra disippel, i alle sine hjelpeprosjekter langs postruta. Og mange andre supre poenger.

Og vårt eget PUSH-band, festivalsjef Marie, bønnevandringa, den suverene kjøkkengruppa, morsomme møtelederne, trofaste tekniske gruppa og alle andre gjorde sitt til en uforglemmelig festival. W0W! Gud er så god, og alle må bare få vite om det! Denne gangen hadde vi til og med forhåndsomtale på NRK distrikt fredag morgen!

Vi har hatt over 100 tenåringer til stede, som deltakere og medarbeidere, og takker Gud for hver og en.

Setter inn et bilde fra et tidligere PUSH, har ikke fått tak i noen ferske ennå...

Hverdag igjen...

2007-08-21T23:51:00.000+02:00

Jepp, så har sommeren nesten fløyet av gårde, skolene er i gang, og ting begynner å normalisere seg litt.
Men jeg henger som vanlig litt etter, og vil et par uker tilbake i tid.

De to yngste og jeg tok nemlig en ukes impulstur til Narvik!
Det er første gang jeg har kjørt så langt (nesten 120 mil hver vei!) med bil uten en sjåfør til i bilen, men det gikk strålende, og vi koste oss! Både med bilturen, mye familie i Narvik, en aldri så liten Harrytur over grensa og en fantastisk dag i Ballangen med gode venner, supert vær og en helt utrolig flott sandstrand som vi rett og slett hadde helt for oss sjøl!

Tusen takk for sist til alle vi traff, og særlig til tante Anne Liv som åpna heimen for hele slekta, og til Liv Bente for lån av bilder!

Konfirmasjon!

2007-07-16T21:52:00.000+02:00

Mange viktige ting har skjedd siden sist bloggings. Den største begivenheten i familien i vår, var at vi hadde en kjekk konfirmant i år også, denne gangen Øystein. Vi markerte dagen først i Veøy kirke, og etterpå med en hyggelig fest.

Oslotur og Soul Children-festival

2007-07-16T21:44:00.000+02:00

Marie og jeg fikk en super jentetur i pinsen til Oslo med Soul Children, uforglemmelig!

Der traff jeg også gode NMS U-venner, her representert ved Julie og Eirik.

Vi har vært i Roma!

2007-04-20T23:58:00.000+02:00

Som noen av bloggens faste lesere allerede har hørt litt om, var Alex og jeg på tur for 2 til Roma i palmehelga. Det var en flott tur! Vi tuslet mye på ruiner og hørte historie, var på Pantheon, guidet tur i Colosseum og Palatinerhøyden, i St Clements kirke, utenfor St Paulus sin kirke (kom for seint til å gå inn..), i krypten under st Peters kirke (jada, vi valgte feil kø og kom ikke inn i selve kirka, men fikk besøke "gamle-paven" sitt siste hvilested i stedet). Og så spiste vi is og pizza og ble litt robba av noen frekke metro-tyver, og tok noen få bilder med mobil-kamera (for kamera hadde vi jo glemt...) og opplevde masse!

Og jeg brukte to halve pakker med Compeed gnagsårplaster, fikk sikkert 10-15 vannblemmer på tærne! Alex må sies å være et tålmodig reisefølge, som aldri klagde når jeg ble sliten!

Tusen takk til bestisene for barnevakt!

Superjenta 11 år!

2007-04-10T22:49:00.000+02:00

Hvis noen skulle være i tvil, her er altså verdens beste 11-åring! Dessverre kom bursdagen for kjapt etter påsken til at vi greide å få inn bilde og gratulasjon i avisa, men en liten bloggpost duger vel også?

Vi gratulerer vår kjære Marie og kan melde at jubilanten har hatt en super dag, med pannekaker, lapskaus, bløtkake m jordbærfyll og raspa sjokolade oppå, og en solid omgang rappkjeft til slutt. Bursdager er nå toppen da!

Dagens smiiil

2007-03-26T20:53:00.000+02:00

He he....

Fantastisk helg i Guds nærvær

2007-03-25T22:45:00.000+02:00

Konferansen "Barneleder 07" var en flott opplevelse!
Og her kommer dagens anbefaling:
Har du en eller annen gang mulighet til å dra på konferanse og høre Sue Miller, så gjør det!En helt spesiell dame som blir brukt av Gud på nydelige måter.

Hun er Promiselands "mamma", kanskje du har hørt om det helt spesielle barnearbeidet til Willow Creek. Hennes hjertesak er å løfte fram barnearbeidet, slik at barn som ikke kjenner Jesus, skal få høre om ham og få oppleve fellesskap der de ikke kjeder seg, men opplever ting som de skal boble over om på skolen dagen etter.

Noen av verdiene i arbeidet er kreativ og relevant bibel-formidling, trygghet, at det skal være målrettet mot barn, og at det skal være så gøy å være i en kristen barne-sammenheng at det blir ukens høydepunkt og de har lyst til å komme tilbake for å få mer! Her er selvfølgelig lederne super-viktige, og det må de få merke at de er!

Vi har ledd, noen av oss har tørket tårer og jeg har blitt berørt av Gud og hans nærvær og plan på så mange måter denne helga. En skikkelig vitamin-sprøyte til å fortsette å jobbe for at unger og ungdommer skal få del i det aller viktigste! Jeg takker Gud for at så mye av NMS U-staben rundt i Norge fikk være med på dette her!

Så er det selvfølgelig en ekstra bonus å få tid med gode venner både på og utenfor konferansen. Og helga var ikke slutt med det!

Rolf synger i barnekoret på skolen, og de var invitert på 20-årsjubileet til Skåla-koret, så da ble det en koselig søndagsettermiddag med myye sang! Han var ganske spent, fordi han og en i klassen skulle synge alene på et vers på en skikkelig gutte-sang, men det gikk veldig bra! En sykkeltur i sola med Rolf ble det også tid til, mens Alex og de fleste andre ungene fikk en nydelig skitur på fjellet.
Slike søndager liker vi!

Og så fikk jeg en bibel-hilsen på sms nettopp, som jeg gjerne deler med deg som leser: Jesaja 58,11: "Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter."

Ta det til deg!
Søndagsklems

Blogger-sisten, endelig ble det min tur!

2007-03-17T13:10:00.000+01:00

I blogger-verden er det en ekstrem-sport på gang, nemlig å presentere en liste med seks rare, ganske ukjente ting om seg selv på bloggen, for deretter å sende ballen videre til seks bloggevenner med beskjed om å gå hen og gjøre likeså. Noen kaller det å "tikke", andre sier "sisten!", men det går ut på det samme. Julie i Paris sendte ballen videre til meg, og mitt barnlige hjerte sier: JAA!! Dette liker vi...

Problemet er jo at det fins ganske mange rare ting å si, så å plukke ut bare seks er faktisk den største utfordringa! Men la meg prøve:

1. Jeg synes egentlig det er ganske stas med kjendiser, og skryter nok litt for mye av det hvis jeg har møtt dem eller kjenner dem eller har en eller annen forbindelse... For eksempel er Thorbjørn Harr tremenningen min (har aldri møtt ham), og Farmen-Laila gikk i klassen min på videregående, og vi og noen til eide en rød-blå russeboble sammen! Dessverre kom hun bare nesten til semi-finalen, som går i kveld... Og da jeg var liten, kanskje 4-5 år, satt jeg en gang på fanget til Thorvald Stoltenberg! He he, der gjorde jeg det igjen! Skrøt altså..

2. Jeg grøsser hvis jeg bare så mye som tenker på å bite på en ulltråd.

3. Lange bilturer mutters alene uten radio eller noe underholdning er noe jeg liker.

4. Jeg må bare komme meg vekk hvis Alex tuller og ser på meg med "skremme-blikket". Da må jeg gjemme meg bak en pute eller noe.

5. Knærne mine knekker med skikkelig høy lyd hver gang jeg setter meg på huk.

6. Jeg synes det er kjempemorsomt å herme dialekter, men får det absolutt ikke til! Det samme gjelder vitsefortelling, men det hjelper at NMS U begynner å bli kjent for sine dårlige eller tørre vitser :)

7. Etter tips fra ungene mine, kommer noen ekstra punkter: Mobilladere har det med å forsvinne for meg, og jeg ser alltid sur ut når jeg går i butikken. (men det er jo bare fordi munnen min går nedover når jeg er alvorlig..)

OK; da var det gjort! Sender ballen videre til kollega Marie, Agnar i Mandal, sjefen sjøl John Martin, rådhusplass- Ingerid Emilie, Mali-Andrè og Mariekjær i Steinkjer, dvs Nils Ingar.

Supersøndag med gudstjenester i øst og vest...

2007-02-11T20:48:00.000+01:00

Noen dager blir bare så fantastisk gode!

Denne dagen har vært en sånn supergod, salig søndag. Etter noen harde dager med feber, forkjølelse, migrene og slike dumme ting, får jeg en usigelig takknemlighet over å være frisk igjen, og livet får klarere og sterkere farger enn vanlig, fordi kontrastene blir så store.

Vi startet tidlig, til søndag å være. Marie skulle møte opp allerede klokka ni i kirka for å øve med Soul Children før deres aller første opptreden.
Morsdagskort ble det også å få, tusen takk til dere som laget dem! Ble veldig glad!

Gudstjenesten klokka 11 var en skikkelig forsmak på himmelen, med nesten full domkirke samlet til fellesgudstjeneste i anledning Bibeldagen, mennesker fra alle menighetene i byen, masse barn og en enhet som vi som regel bare drømmer om.
De to Soul Children-korene hadde en mini-konsert i gudstjenesten som gikk såå bra, med solister, sang og dans, og vi foreldre og besteforeldre satt og var stolte og glade. Så var det en liten intro til Arken Søndagsskole, med en sang som mange av bloggens lesere forbinder med meg, nemlig "Kan jeg få smitte deg litt - med ekte glede?" Varmet et barnslig lederhjerte :)

Deretter sprang og gikk en hel hærskare med unger og ledere ned for å fortsette festen i kirkekjelleren, og en liten gutt som sprang forbi der vi satt, ropte i forbifarta: "Iiii farta!!!" Herlig! For en entusiasme for å være i Guds hus og være på vei til søndagsskolen!
Så fortsatte gudstjenesten med en voksen-del med samtalepreken om Bibelen, skikkelige misjonssalmer og nydelige trompetsoloer.

En annen ting som gledet meg stort i dag, var at jeg oppdaget at Julies venninne Pernille har flyttet hit og jobber med barne- og ungdomsarbeid her! Velkommen til Molde, Pernille! Så kjekt å få deg hit, håper vi treffes igjen snart!

Videre feiret vi morsdagen med kaffe og kaker hos bestemor og bestefar, og jeg tenkte plutselig med meg selv at... ja! Jeg vil ha en gudstjeneste til i dag! Så da bar det til familiegudstjeneste i lokalmiljøet på vårt fantastiske bedehus, med bønnevandring, band og barnesanger, dåp og flanellografandakt. Ungene var helt med på det hele, og det er ikke så ofte vi har en gudstjeneste som når så godt ut til alle aldre. Kristi forklarelsesdag ble plutselig så tydelig for meg da jeg fikk se det på flanellografen, en litt vanskelig tekst ble veldig godt illustrert.
Og vi som har så sjelden gudstjenester for hele halvøya, merker at fellesskap på kryss og tvers av menighetsgrenser gjør så veldig godt. Vi trenger hverandre!

I morgen skal jeg fortelle om noe annet fint som skjedde i helga, følg med!

Overraskelse! Gratulerer, Julie :)

2007-02-05T21:26:00.000+01:00

Her er en liten hedringspost til en ekte hederskvinne, som på tross av store avstander i alder og geografi, er en god venn og super medarbeider i NMS U. Tidligere var hun kollega her i region Møre, og nå er hun stadig frivillig leder i inn- og utland. Akkurat i dag er hun hele 23 år!

Gratulerer så masse, kjære du!

Kjære Julie, jeg håper tida i Paris blir god! Du er så utrolig hyggelig og god å være i nærheten av, og allsidigheten din blir jeg aldri klok på, fra Whiplash-dans til forkynnelse, musikk og kommunikasjon, engasjement, humør og visdom.

Men aller mest glad er jeg for at du er akkurat deg! Gud velsigne deg!

Håper du tok en tur innom et patisserie&boulangerie i dag, og smakte en Paris-godis.

Tenkte det passet bra med et Parisbilde her, selv om det er tatt med ditt kamera og jeg ikke var der.... men det var du, sammen med en annen Paris-berte, nemlig Anne Marie.

Lykke til med ny klasse og med kirkejobbing!

Og dere andre som vil gratulere Julie, kan legge inn en kommentar her, nå blir hun nok overraska, tenker jeg :)

GODT NYTTÅR!

2006-12-31T16:36:00.000+01:00

Da har julehelga passert med et svisj, og nyttårskvelden er her. Kalkunen står i ovnen og er ikke lenger "kall kun" (dårlig vits..) og en vennefamilie er på vei hit om en liten time. Tida er inne for en ny post på bloggen.

Jeg blir alltid litt nostalgisk på sånne kvelder, tenker på folk jeg er glad i, på tida som har gått, på gode og utfordrende opplevelser og på Gud og hans tanker med oss. Jeg har hatt god tid til å tenke i det siste, og har funnet ut at jeg har utrolig mye å være takknemlig for. Samtidig har jeg lært noe om at liv og helse er skjøre greier, og at vi har et stort ansvar for å ta vare på livet.

Jeg benytter sjansen til å hilse masse til alle kjære, både her i nærheten, rundt i Norge og i resten av verden.
Jeg takker Gud for hver og en av dere! Spesielt tenker jeg på alle som føler seg alene. Du er aldri glemt av Gud!

Ha en morsom og koselig og kanskje litt ettertenksom nyttårsaften og et velsigna nytt år.

Klemklemklem fra redaktøren av denne bloggen!

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp!

Snart jul

2006-12-21T09:58:00.000+01:00

Husmødre på min alder pleier ikke å sitte med pc-en på fanget i disse adventstider. I hvert fall burde de kanskje ikke det... det er jo så mye som skal ordnes og fikses til jul.

Men nå er ikke jeg en helt vanlig husmor, jeg er i altfor liten grad fiksete av meg, og jeg har fått beskjed av legen om å ta livet med ro en stund, så da er jeg lydig og snill og gjør som jeg har fått beskjed om. Og en måte å ta livet med ro på, er nettopp å sitte med beina høyt, et glass melk eller en skummende kaffekopp ved siden av og bare chille.

Det er tidlig på formiddagen siste skoledag nå, fire av ungene er på vei hjem fra kirka i dette øyeblikket, og DER slamrer det i døra og Marie roper "JULEFERIE!" Fornøyd og glad jente som har lest en del av juleevangeliet i kirka, og alt har gått bra!

I går var det julefest for hele barneskolen med familier, årets happening! Vi foreldre blir jo så stolte når ungene viser hva de har øvd inn i noen hektiske adventsuker. Stor kreativitet, og jeg er så imponert over alt lærerne får til! Ikke minst er det så sterkt å høre hele klasser synge om Guds kjærlighet og at han sendte Jesus til jorda. Jeg er veldig fornøyd med skolen vår. Det er så mange flotte lærere som vet hva jula handler om!

Det er jo ingen selvfølge at vi har et så tydelig kristent innhold i en helt vanlig bygdeskole, men det er en god motvekt til tv, der Jesusbarnet har forsvunnet helt i politisk korrekthet. Vi koser oss med Jul i Svingen også vi, godt laget og mange lærerike og morsomme episoder, men det hadde ikke gjort noe med litt av julas egentlige innhold der også.

Marie og jeg leser Julemysteriet av Jostein Gaarder denne adventen. Vi har tidligere kommet ca halvparten et par ganger, men denne gangen slipper vi å oversette fra den danske utgaven, og da ser det ut som vi kommer i mål! Det er godt å få en daglig dose med mysterier, bibelhistorie og kloke ord inn i denne søte tida, vi trenger et bra fokus å gå inn i jula med.

Putter inn et bilde fra fjorårets adventstid. Da var det til og med snø!

Dagens 40-åring, gratulerer Grete!

2006-11-29T23:36:00.000+01:00

Noen kan kanskje finne på å kritisere at 40-årstemaene florerer her på bloggen for tida og kanskje til og med antyde at det går inflasjon i temavalget mitt. Det kan jeg på det sterkeste tilbakevise, for jeg skriver bare om viktige ting og temaer som står høyt i kurs i livet generelt, og da er det helt på sin plass å være dagsaktuell.

Som i dag, for eksempel, da en helt spesiell person gjennom bortimot 30 år av livet mitt fyller, ja, nettopp, førti år! Det er klart at det skal markeres! Kjære Grete, jeg er så glad for å kjenne deg! Håper at bursdagen din har vært flott!
Gud velsigne deg og familien din.

På denne dagen vil jeg også sette inn et bilde av min kjære mor, som ville ha fylt 79 år i dag hvis hun hadde levd.

Vi vil aldri slutte å savne den snille mammaen og mormoren vår.

Bursdagsbilder i massevis :)

2006-11-28T18:32:00.000+01:00

En milepæl i livet... 40 år og like blid??

2006-11-20T22:38:00.000+01:00

Jepp, da er det ingen vei tilbake. I skrivende stund er det bare 70 minutter igjen av (de harde) 30-åra, og førtiårsdagen og alt det medfører kommer ramlende om et øyeblikk. Hvis min kjære Alex hadde vært blogger, hadde han kanskje lagt ut en liten sak om dette her, men jeg er foreløpig den eneste i familien med den slags fritidsproblemer. Så da må jeg gjøre det sjøl, dette er jo en viktig del av livet for meg. Jeg har hatt altfor lite tid de siste årene til å gjøre artige ting med familie og venner, og det er viktig å feire livet og være takknemlig for alt vi har fått, og denne gangen ville vi ha noe litt stort og morsomt. Og det ble det!

I et forsøk på å være litt i forkant av begivenhetenes gang, feiret vi allerede sist lørdag. Jeg er kjempebarnslig, må bare innrømme det, og med hjelp av gode venner og familie ble det en bursdagsfest etter mitt barnlige hjerte, med humor og alvor, leik og ballonger, og til og med eget band som spilte alt fra "Kjekt å ha" til lovsang. Og så fikk jeg bursdagskrone! Jeg har jo bare gått en 5-6 dager i barnehage i barndommen, og rakk aldri å feire bursdag der, så tusen takk til NMS U-erne som hadde laget den fineste krona jeg har sett! De hadde også mekka rosa prinsesseborg-kake og gele-tog! Og til og med en pinjata! Ble kjempeglad! Og alle de andre gjestene bidro med ting til koldtbordet eller desserten, det var en fryd å være vertinne med slike gjester. Familien min var kjempeflink å hjelpe til, og Alex var en ekte oppvaskhelt. Søstrene mine kom langveis fra, fra Bodø og Lofoten og gjorde helga helt utrolig bra.

Det er kjempehyggelig om noen har lyst til å legge inn en kommentar her!!

Paulus og andre (hverdags)helter

2006-10-16T21:59:00.000+02:00

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har blogget det aller minste. Huff og huff. Skamme seg...

Saken er den at høsten er stor, og arbeiderne få... og da springer misjonsarbeiderne som piska skinn og kan ikke tenke på blogging og andre stuekosaktiviteter...

Men nå er høstferien over og til sammen 6 leirer er gjennomført, på Phillipshaugen og Kjeldsund. Alle som har en hatt, bør nå ta den av for alle hverdagsheltene som har brukt tid og krefter på høstens vakreste eventyr, leirlivet!

Temaet på noen av leirene var Paulus og andre helter. Leirlederne, fra nå også kalt hverdagsheltene, er gode forbilder for enhver i tro og tjeneste, innsats og glød. Litt sånn som Paulus. Bare så det er sagt! Legger ved noen bilder fra vårt supre lederkurs/tenleir, der 12 disipler og 5 medarbeidere ble både våte og kalde, men også feiret høsttacofest, lekte, sang lovsanger, snakket om leirvett, lærte om Paulus og det største av alt, og hadde gudstjeneste.

Kos deg med bildene!

Ekstrautgave: Myhrefammen på Englandstur

2006-08-23T22:24:00.000+02:00

Ja, sånn hadde vi det, opplevde og tok bilder av mye mere til, men den andre halvparten av feriebildene mine ligger på en NMS U-maskin i Stavanger...

Ferieminner 06... London, Canterbury og Stokke

2006-08-14T20:20:00.000+02:00

Den tålmodige, trofaste bloggleser som ennå ikke har gitt meg opp, kan nå få litt oppdatering på livet i familien vår, sånn post jazzem.

Det har lenge vært en drøm i vår store familie å få til en skikkelig tur til England, og i år heiv vi oss rundt, fløy til Stanstead i London, leide bil m 7 seter og rattet på feil side og hadde en fantastisk tur i sør-England. Først 3 dager i London, siden 5 i Canterbury, den engelske kirkes erkebispesete.

Alt blir så mye enklere når over 50 prosent av barna snakker godt engelsk sjøl. Og.. okej, bare å innrømme det: vi har blitt skikkelig anglofile. Alt som lukter eller smaker engelsk er vi litt sjarmert av, både fishnchips, Tower of London og den engelske høfligheten. Vi har blitt litt høfligere sjøl også, både de unge og eldre i familien sier fortsatt "sorry" om vi dumper borti noen i folkemengder eller i huset.

Det vi derimot kan styre oss for, er alle veggtilveggteppene og den engelske trafikkufhøfligheten. Ikke gå ut i veien i England uten å være helt sikker på at bilene stopper! Heldigvis ingen uhell fra vår side her, men skummelt nok å se hvor fort bilene kjører forbi fotgjengerfelt!

Vi bodde på 8-mannsrom nesten hele tiden, og siden vi bare er 7, hadde vi god plass til vår gode venn og guide Bertil, en verdensmann som snakker alle mulige språk og finner veien til de umuligste steder. For å forvirre deg skikkelig nå, kjære leser, må jeg også fortelle at på søndagen hadde Bertil fri, og ble avløst av sjarmerende, sunnmørske Berta, også hun med full kontroll over veier og roundabouts. Altså: Bertil/Berta er vår søte lille GPS-navigator, som loste oss gjennom både London og alle mulige andre steder, og familiemottoet på turen ble: "Snu når det er mulig!" Det måtte vi nemlig høre av og til, når Bertil ble sur for noe. Ellers var det utrolig lite kjefting fra ham, en god venn på landeveien!

Vi har hauger av gode inntrykk, både fra Tower, Naturhistorisk museum, den fantastiske lekebutikken Hamley`s, Pizza Hut, kystbyene Margate og Herns Bay, Katedralen i Canterbury, MacDonalds, Emirates Stadium og Highbury og et par flotte strender på utrolig varme dager. Og fra Kensingtonområdet i London, der vi koste oss og gikk masse i parken. Litt verre var det å komme til Brighton, en nydelig by uten en eneste ledig parkeringsplass.

Og så var det jo fantastisk å komme til hytta på Stokke til slutt, med deilig badevann og fred og ro og mye koselig besøk. Takk for sist til dere vi traff der!

Sliter litt med å legge ut bilder her, så de kommer etter hvert!

Mmmm... to superkonserter på ett døgn...

2006-07-20T22:42:00.000+02:00

Må bare nok en gang konstatere at Moldejazzen ruler! Take Six sto ikke tilbake for noen, de har et eventyrlig spekter av lyder og stemme-effekter, de danset og var så utrolig gjennomført i stilen og såå entusiastiske og glade og pekte så tydelig på Gud. Wow! Imponert :)

Jeg har jo hatt dem høyt oppe på favorittlista mi siden ca 1988, men det er noe eget å få se dem i levende live!

Vi kom ikke så nær supergruppa som Kristin Øygard og co, som for andre dag på rad greide å få plass helt framme! Godt jobba!

Måtte bare dele litt glede her!

Heldige oss! På konsert med Sting

2006-07-20T00:02:00.000+02:00

Moldejazz er fortsatt helt rå! Konsert med både Sting og Take six!

Sting levde opp til alle forventningene! Han flørtet med publikum, over 9000 på Romsdalsmuseet, fikk oss til å synge og vifte med fingrene og klappe, og han serverte så mange go-biter, både eldre og nyere. Det vekker en smule nostalgi å stå og synge med på "Englishman in New York" (Alien) og "Every breath you take" og "Fragile"! Ungdomstida kommer liksom så nær igjen. Og den mannen blir bare aldri gammel! Han er jo kliss lik sånn som han var da jeg var 20 år! Og det er da en stund siden, eller...?

Både Alex og jeg var veldig fornøyde med konserten, og når ungene koser seg hos bestemor og bestefar, kan vi bare slappe av og nyte musikken. Herlig!

Bildet over her er hentet fra Romsdals Budstikke, håper ingen blir sure nå... Og så har Sunnmørsposten foreviget folkehavet, med en kjekk gjeng NMS U-folk og andre go-folk i front!

Og i dag er det Take six sin tur... Gleder oss!

Om livet og seiling og sånt....

2006-07-12T17:54:00.000+02:00

Denne posten er tilegnet min gode kollega Marie, som skal ha et halvt års permisjon fra jobben for å seile i Middelhavet. Vil bare si god tur! Synes dere er kjempetøffe! Og så er jeg jo veldig glad for å få deg tilbake hit etterpå.

Jeg får ikke til å legge ut linker på bloggen min, men det går an å følge med Marie og Elise på http://elisemarie.net og på http://seilendefjellryper.blogspot.com

Å, herlige leirliv!

2006-07-12T13:08:00.000+02:00

Må bare legge ut noen bilder fra sommerleir, selv om jeg har ferie. Kjeldsund er et av verdens vakreste steder, det er i hvert fall Julie og jeg enige om! Det er fantastisk at NMS har så mange nydelige leirsteder rundt i Norge. For eksempel er Solastranda, der vi har Strandleiren, rangert som en av verdens 10 vakreste strender på en eller annen høythengende liste. Og Phillipshaugen.. helt utrolig flott der også. Men i dag er det altså Kjeldsundleir jeg løfter fram, og bildene er signert Julie Tuvik.

Bryllupsfest på Sunnmøre!

2006-07-12T12:13:00.000+02:00

I går fikk jeg en cd i posten fra min gode venn og medarbeider Julie, med mange bilder fra de siste ukenes hendelser, så nå kan jeg vise fram litt av det vi har vært med på i det siste.

Alex og jeg var i japansk-norsk bryllup på Skodje og Brattvåg hos Noriko og Nikko (Nicholai) Sakamoto Hagen, en stor opplevelse! Tusen takk for sist til brudeparet, foreldrene og alle de andre gjestene!

Brudeparet :)

Som mange av bloggleserne vet, fant bryllupet sted allerede for ett år siden i Japan, men nå var det tid for norsk bryllupsfest, med forbønnshandling i Skodje kirke.

Når dette skrives, er Nikko og Noriko en tur i Japan igjen. Vi ønsker dere god sommer og Guds velsignelse over ekteskap og hjem!

Konkurranse! Bli med :)

2006-06-21T21:44:00.000+02:00

Hva gjør en fotballgressenke under VM?
Altså: Gressenke i betydningen "helt bortreist" ektemann og enkelte andre familiemedlemmer på grunn av stort innslag av grønt på tv-skjermen...

Og kommentarene på bloggen min lar vente på seg og alt er bare trist... (neida, liker å overdrive!)

Jo, lager en liten bloggekonkurranse. Inspirert av kollega Agnars blogg,
http://agnaraasland.blogspot.com som lover kroneis til den første som lager kommentar på ettårsdagen for bloggen hans, er dagens spørsmål:

Hvilken is er best, og hvorfor? Den eller de som har best forklaring, (gjerne teoretisk og helt usaklig) skal få en favoritt- is ved første sammentreff. Så hiv deg på og kommenter! Her på bloggen min, altså..!

Og ha en strålende sommerkveld, enten du inhalerer fotball med eller uten leggskinner, eller gjør helt andre ting i sumarnatta. Dagen i dag er årets lengste, så nyyt den!

Sommersøndagskveldshjemmekos

2006-06-18T21:44:00.000+02:00

Kjære blogg-lesere. Må bare innrømme at det har blitt lite blogging i det siste, på tide med litt nyheter herfra. Det har vært en både sliten og travel mai og juni, med mange slags inntrykk, alt fra en flott konfirmasjonshelg med store høyder, til en ufattelig slitenhet etterpå.

Alle som har eller skal få tenåringer er herved varslet: Konfirmasjon er fantastisk gøy, flott og verdifullt, og så blir en kjempetrøtt etterpå, i hvert fall ble vi det. Mulig jerntabletter hjelper :)

Men jeg har også fått lov å være med på mye kjekt i denne tida. Fem dager på Liv i Ledelse på Lia gård i slutten av mai, et toårig lederutviklingsprogram som jeg er deltaker på. Mye flott undervisning, personlig arbeid og fellesskap, denne gang blant andre med Tonje og Dag H Stang som forelesere. Dette kurset er veldig viktig for meg, både fordi jeg er leder for andre og fordi jeg trenger det til personlig vekst.

Så, etter noen hektiske dager hjemme (dvs flere plasser i Møre og Romsdal), var det ut på tur igjen. Først Landsungdomsråd i Stavanger der jeg er ansattes repr, og etterpå en 4-dagers samling for alle regionsansatte i NMS, på Åpta i Farsundsområdet. Dette hadde jeg ikke all verdens forventninger til, fordi jeg grudde meg litt til enda et langt opphold hjemmefra. Men det ble både morsomt og bra, oppbyggelig og inspirerende. Det er fortsatt kjekt å jobbe med misjon, eller å være "misjons-bærte", som en av vennene mine uttaler det. Vårsesongen er forresten en spennende tid, med fisketurer etter nye medarbeidere, håper Gud har noen bra folk på lur til oss!

Dette ble litt mye om meg og lite om resten av gjengen, så jeg iler til med litt mer oppdatering: Ungene hopper mer enn de sitter for tida, pga nyanskaffet trampoline. Denne tida har vært fylt av skoleavslutninger, fotballkamper, både VM og Skåla IL, og korpsgreier. Kristian har korps-stevner to helger på rad nå.

Og Alex sier at han er en lykkelig mann, som gleder seg til å gå på jobb og til å gå hjem fra jobb hver dag. Vi er veldig heldige!

Hurra! Det gikk bra!

2006-05-09T00:15:00.000+02:00

Da er helga passert, og vi kan tørke svetten av pannen, takke slekt og venner for godt oppmøte og juble over en nykonfirmert 15-åring som er godt fornøyd med konfirmasjonsdagen sin! Det er ingen selvfølge, og ingen liten jobb, verken å bli konfirmert eller å arrangere konfirmasjonsfest.

Dagen startet vakkert med siste halvpart av konfirmasjonssang-skrivinga kombinert med faderens skjortestryking. Den fortsatte med en hektisk mor som kjørte til kirka for å finne pappas sko som konfirmanten hadde glemt der under fotograferinga på torsdag. Og videre var det en stor utfordring å finne alle ting som skulle kle sju personer, og alle mulige ting som skulle være med i selskapet. Vi er jo førstereisfarere på dette her, neste år må det bli litt enklere, håper vi! I kirka var det flott, med kor, fine bibeltekster, blåsere og vitnesbyrd fra klokkeren, vår gode venninne Astrid, som gjorde størst inntrykk.

Selve selskapet var bare en stor festreise, særlig fordi vi fikk veldig god hjelp av gode venner til servering og rydding. Legger snart ut noen flere bilder her.

Nå er det tid for å takke Gud og hverandre for en flott dag.

Den yngste 50-åringen vi kjenner!

2006-05-06T02:02:00.000+02:00

Jeg har gleden av å presentere og gratulere min snille storesøster Ingjerd med 50-årsdagen, utrolig, men sant! Bursdagen har vi allerede feiret stort og flott, med en helaftens klippfisk- og breiflabbmiddag på Molde Fjordstuer, med alle fire søsknene samlet. Bilder fra festen kommer snart, men her er et bilde av Ingjerd sammen med dåpsbarn og barnebarn Amalie Elvira.
Ingjerd er for øvrig mitt største forbilde når det gjelder barne- og ungdomsarbeid. Da jeg var 8 år, ble hun nemlig ettåring i en menighet, og jeg bestemte snart at det ville jeg også gjøre når jeg ble stor! Takk for at du gikk opp noen av sporene for meg da, storesøster.
Håper du får en flott bursdag, kjære du!

Konfirmasjon i sikte!

2006-05-02T19:39:00.000+02:00

Nå er det ikke lenger snakk om måneder eller uker, men bare dager til søndag 7. mai, da vår kjære Kristian er konfirmant. Mora er "litt" stressa, faren er veldig hjelpsom, og konfirmanten sjøl, han har alt under kontroll. Tror han...

Ein bisschen... GODHET!

2006-05-02T00:45:00.000+02:00

De eldste av leserne på denne bloggen kan nok med letthet huske en Grand Prix-finale med en ung, tysk jente som sang en enkel sang med kassegitar og tok verden med storm. Kan det ha vært på åttitallet, tro? Meld gjerne tilbake, den som har husken i behold! Litt av refrenget var i alle fall noe slikt som: "Ein Bisschen Frieden, ein Bisschen Sonne.... (eh.. må tenke litt her..) für diese Erde auf der wir wohnen." Altså, litt fornorsket; Littegrann fred, littegrann sol på denne jorda her vi bor, og så noe om varme og kjærlighet... (nå er ikke jeg autorisert oversetter, altså!)

OK.
Poenget mitt med å ruske opp i historiske fakta på denne måten er at jeg plutselig snublet over noe nytt som IMI-kirka i Stavanger skal arrangere til sommeren, nemlig Godhetsfestivalen. En festival der praktisk handling for medmennesker i Stavanger, dvs dugnad på ettermiddags- og kveldstid en uke i slutten av august, går hånd i hånd med en skikkelig festival og feiring i den påfølgende helga. Det står litt om det på www.godhet.no . Der kan både de som har bruk for hjelp og de som vil hjelpe melde seg med tilbud om maling, vasking, og til og med KostDegHet.

Nå tror ikke jeg at jeg kommer meg til Stavanger den uka (og de som kjenner meg, synes nok det er rart at jeg som har ti tommeltotter tenner på dette her), men jeg synes det er en fantastisk god ide til andre menigheter rundt omkring, med praktisk handling side om side med at en får feiret skikkelig og presentert menigheten og Guds gode vilje med oss. Eller som Martin Cave i IMI-kirka sier: "Det er tanken som teller", har jeg hørt sagt. Er det egentlig tanken som teller?

De siterer også Mahatma Gandhi: .. Du må være de endringer du ønsker å se i verden...

Herlig.. og utfordrende så en kan miste pusten, men her tror jeg det skjer noe sant og riktig om det å være kirke!

Fest med glade NMS U-ere!

2006-04-30T00:20:00.000+02:00

Jeg har akkurat kommet hjem fra en fest som jeg har lyst til å fortelle om.
Anledningen var at vi i regionen vår skulle få besøk av et team fra Hald Internasjonale Senter, to jenter og en gutt som nylig har kommet hjem fra Kamerun. Kollega Marie tok saken med forarbeid og vertskap, og nå har de fartet fra søre Sunnmøre til indre Nordmøre i løpet av et par dager.

I kveld (lørdag) hadde vi lyst til å samle en haug med folk i Moldeområdet, og Marie sendte sms-er til NMS U-folk i vide kretser, kjøpte inn taco og snop til en hel bataljon, og åpnet heimen sin. Og gjett om folk kom! Ca 25 stykker, helt fra Øksendal, 7 mil unna, fra Eidsvåg, Torvikbukt, Molde, Vikebukt og Skåla. Jeg er imponert over trofastheten til denne gjengen, som også utgjør kjernen i Phillipshaug-dugnadsleirgjengen. De fleste er i alderen 14-23 år.
Til og med været viste seg fra sin aller beste side, det ble reine sommerkvelden på verandaen, med påfølgende kveldssamling i kjellerstua.

Så nå har vi fått hørt og sett ferske Afrika-glimt, fra ungdom til ungdom, og Einy som går i 10. klasse hadde en fin og tankevekkende andakt for oss om hvordan vi bruker tida vår.
Det er så godt å møtes og ha det kjekt sammen, en av gutta sa: "De på skolen tror at kristne har det så kjedelig, de skulle bare ha visst!"

(Har ikke bilder fra denne kvelden, så jeg setter inn noen fra tidligere leirer... )

Ti på topp - hvorfor er NMS U verdens beste arbeidsplass?

2006-04-19T19:01:00.000+02:00

Det er på tide å gi noen gode grunner til å engasjere seg i misjon generelt og NMS U spesielt! Her kommer mine ti på topp-grunner... med glimt i øyet!

Humoren... som regel veldig god, andre ganger merkverdig eller rar eller teit, men i alle fall helt spesiell! Ordspill og tull og tøys... det er NMS U, det! (i hvert fall i region Møre!)
Kontoret vårt... til tross for dårlig luft og få stikk-kontakter er det godt å ha et kontor å jobbe ut fra!
Fellesskapet... verdensvidt og helt lokalt... det utgjør en forskjell i travle perioder med leirarbeid, nattevåk, dårlige vitser og slit!
Kollegene... nåværende og tidligere, her i regionen og i resten av verden... jeg sier ikke mer! Unike! Flott blanding av mye forskjellige folk, med det til felles at de gjør en god jobb, har godt fokus og vil mye!
Musikken... fellesskapet i lovsang og banansangen og andre sanger med og uten bevegelser, får meg til å kjenne at jeg lever, og gjør at jeg føler meg hjemme i NMS og NMS U.
PUSH.. vår egen festival er en god grunn i seg selv. MYYE strev, men likevel noe helt for seg selv!
Alle BARNA som kommer på leir og barneforeninger og barnas misjonsdag, så utrolig mange kjekke unge mennesker som vi får treffe på!
LEIR! ... et møtested for trivsel, tro og tjeneste! Leir er et sted der vi deler liv i noen dager, en verden i miniatyr, et sted der trua trives!
UNGDOMMENE... alle de flotte folka som stiller opp med hender og føtter og hjerter og hoder for å hjelpe til og delta i fellesskapet, de som er ledere eller deltakere på leir eller stiller opp på dugnad eller ber eller deltar med et eller annet eller bare er til stede, og gjennom det minner meg om at Jesus fortsatt er levende til stede i verden. Det viktigste er å være, ikke å gjøre! Husk det!
JESUS sjøl, han som har sagt at vi skal drive med "ditta her", han som utruster og gir arbeidsglede og velsigner. "For i Ham er det vi lever, rører oss og er til!"

Gjengen min!

2006-04-17T21:28:00.000+02:00

I kveld må jeg skryte litt av gjengen min, dvs de seks som jeg bor under samme tak som, nemlig ektemann Alex og fem kjekke avkom fra 7 til 15 år, ei jente og fire gutter. I dag har de overgått seg selv i innsatsvilje og effektivitet, i alt fra å skifte åtte vinterhjul til å rydde garasje, støvsuge hus og drikke brus. Vil bare si at jeg er veldig glad i dere!

Og gratulerer med 14-årsdagen i morgen, Øystein!

Bønn under stjernene

2006-04-17T01:08:00.000+02:00

I kveld vil jeg ta deg med ut på en lang tur i seinvinternatta. Jeg var på en slik tur nå, og har fortsatt røde eplekinn og stjerner i øynene. En såpass mørk kveld i skogen at lommelykt er helt ok, og når ikke den virker lenger, er lykta på mobilen et greit alternativ.

Sammen med en god venninne la jeg i vei i 22.30-tida, og vi gikk på mørke skogsveier fram til ca halv ett. Det er godt å gå slik, prate litt om livet og alt som fyller tankene, dele opplevelser og stoppe under den store stjernehimmelen. Der kan vi legge alt over i hendene til Ham som har all makt, og som har overvunnet døden. Han bryr seg om alt, stort og smått som vi ønsker å dele, hele livet vårt er av interesse for ham som elsker oss så høyt. Vi kan takke og tilbe og klage og feire, mase og be om velsignelse og tilgivelse, om utrustning og fred. En god påskenatt-opplevelse som anbefales!

Påskeleir som setter spor... i snøen og hjertet :)

2006-04-14T22:54:00.000+02:00

Jeg må bare få fortelle litt om en av tingene som fortsatt ligger øverst i hjertet mitt. Vi hadde påskeleir på Fjellsetra i Sunnmørsalpene (dvs: baksida av Romsdalsalpene, ifølge Alex..) i uka som gikk, og det er fantastisk å få være med på slikt! En stor gjeng med ledere gjorde en super innsats både praktisk og åndelig, musikalsk og menneskelig. Ca 60 deltakere fra 13-19 år, derav ca 10 unge gruppeledere satte ungt og sprekt preg på leiren. Og temaet var... 12.. ja, du leste riktig, med dagstemaer som lignet på 12-tallet.. alt fra 12 disipler, tål, toll/tull, tolk og tollekniv (dvs foldekniv!). Stor hilsen til alle dere som var med der! Gode venner vokser ikke på trær, de dyrkes på leir! Jeg takker Gud for alt bra som skjer på leir og alt vi får være med på! Påskevandring og utegudstjeneste med nattverd, tull og tøys og sauer og seler... slikt oppleves best på leir!

Natta på sengekanten

2006-04-14T22:45:00.000+02:00

Det er et stort privilegium å få følge en sjuåring til sengs og prate om livet og påsken og alt annet som måtte dukke opp i hodet hans!
I kveld leste vi fra kirkeboka om alt som skjedde i påsken, og han reflekterte litt over at både i Star Wars og i Bibelen er det det gode som er sterkest til slutt. Sov godt, lille venn!

Bilde

2006-04-14T21:31:00.000+02:00

Et lite smiil til deg midt i påskeferien...
oppdateringer kommer snart!

Opp og gå!

2006-04-14T20:39:00.000+02:00

Hei alle sammen!
Velkommen til min nye blogg! Etter å ha kikket og vært litt sånn små-misunnelig på alle andres blogger i lengre tid, er det nå min tur å ta steget inn i speisen...
Velkommen til å legge inn kommentarer, spørsmål og alt du har på hjertet :)